Fremtidens barn kan bli til på helt andre måter enn vi har vært vant til
Kvinne møter mann, søt musikk oppstår. Folk får barn, og blir foreldre. Nye generasjoner kommer til. Dette er hele grunnstenen i menneskets eksistens, i livets eksistens på jorda.
I dag er bildet blitt mye mer komplekst. Ny teknologi og menneskenes kreativitet når det gjelder de sterke instinktene til å få barn har i dag gitt oss en mer kompleks verden når det gjelder hva foreldreskap kan være.
Hva er foreldre?
Foreldreskap handler om å få, ha og oppdra barn. Biologisk foreldreskap har vært der fra tidenes morgen. Foster- og adoptivforeldre er en gammel institusjon og ledd i at «det tar en hel landsby å oppdra et barn». Felleskapet har tatt ansvar for barn, og barnløse har oppdratt barn fra tallrike familier med for mange munner å mette, eller foreldreløse barn som trengte ny familie.
Dagens og fremtidens foreldreskap kan ha mange fasetter, og vi kan inndele i hovedkategoriene miljø (samfunn) og arv (biologi). Man kan altså snakke om de sosiale (juridiske) foreldre, og de genetiske/biologiske foreldre. Mange lever i parforhold og familier som ikke stemmer med den tradisjonelle far-mor-barn. I dag fins prøverørsteknikk, in vitro fertilisering, det fins sæddonasjon, eggdonasjon, mitokondriedonasjon (egg) og surrogatmødre. Med nyere biologiske fremskritt og muligheter kan de biologiske også deles opp i forskjellige funksjoner.
Miljø (sosiale/juridiske foreldre):
Mamma – den som er barnets sosiale, juridiske mamma, og gir barnet omsorg, kjærlighet og oppdragelse. Kan være biologisk mor eller adoptivmor.
Pappa – den som er barnets sosiale, juridiske pappa, og gir barnet omsorg, kjærlighet og oppdragelse. Kan være biologisk far eller adoptivfar.
Medmor – samme som pappa, men biologisk kvinne som lever i partnerskap med Mamma og har adoptert barnet.
Medfar – samme som mamma, men biologisk mann som lever i partnerskap med Pappa og har adoptert barnet.
Medforelder – samme som mamma eller pappa, men ikke-binær transperson som lever i partnerskap med den andre forelderen og har adoptert barnet.
Arv (genetisk/biologiske foreldre):
Kromosommor – den kvinne som har bidratt med sitt kjerne-DNA for å lage fosteret. Kan være en eggdonor, der kjernet i egget brukes.
Kromosomfar – den mann som har bidratt med sitt kjerne-DNA for å lage fosteret. Kan være en sæddonor.
Kromosomforelder – en mann eller kvinne som bidrar med sitt kjerne-DNA for å lage fosteret. I fremtiden kan dette antagelig gjøres kjønnsuavhengig, og ikke som egg og sædcelle.
Mitomor – den kvinne som bidrar med eggcellen for å lage fosteret, og dermed mitokondriene i egget. Kan være en eggdonor, og behøver ikke være den samme som bidrar med kjerne-DNA.
Rugemor (bæremor, livmor-mor) – kan være en surrogatmor som ikke har genetisk tilknytning til barnet. Gjennom de ni månedene i livmoren påvirkes fosteret av kvinnen som bærer barnet, både direkte av hennes hormoner, og mer indirekte gjennom erfaringer og livsstil gjennom svangerskapet. Noen forskere mener også at biologiske menn uten livmor skal kunne være bæreforeldre. Eventuell påvirkning og konsekvens av dette er uklart.
Inntil nylig har alle morsfunksjonene vært sammenfallende i èn kvinne, og farsfunksjonene i èn mann, bortsett fra i tilfeller med adopterte og fosterforeldre. I dag er det altså mulig å ha opptil tre fedre og minst fem mødre!
Hvorfor ikke?
Motstandere mot eggdonasjon, surrogati og andre «nymotens» måter å få barn på vektlegger ofte at disse fars- og morsfunksjonene må være sammenfallende, i én mor og én far.
Gjennom historien, før mulighetene til biologiske alternativer fantes, var det likevel ikke alltid slik. Skikken med fosterforeldre og fostring har stått sterkt i norsk samfunn siden vikingtiden, og kanskje før. Adoptivbarn har alltid hatt genetiske foreldre forskjellig fra de sosiale. Man kan lure på om en del av debattantene mot eggdonasjon f eks ikke anerkjenner at adopsjon kan være en god løsning for mange barn og foreldre.
Høyrepolitiker Stefan Heggelund har gått ut og mener man ikke skal bryte den genetiske linjen mellom foreldre og barn.
Det er også en gjennomgående misforståelse at ved å bruke donoregg eller donorsæd forblir den biologiske forelder anonym. Det stemmer ikke! En donor er aldri anonym.
Komplikasjoner og konsekvenser
Barn har rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Med nye metoder å få barn på er det mange som ikke får tilgang til all denne informasjonen. DNA-teknologi og tester for slektsforskere – genetisk genealogi – kan åpne opp for å finne ut alt om det genetiske opphavet der dette ikke er kjent.
Anonymitet er i praksis umulig. DNA finnes og vil alltid kunne anvendes for å spore ukjente foreldre. Les om å finne ukjent far, og om at donor aldri kan være anonym.
Slektsforskning og anetrær kan bli noe mer kompliserte enn tidligere. Alternative foreldre kan føres i slektstreet slik vi tidligere har ført opp foster- og adoptivforeldre, biologiske foreldre og lignende.
Foreldreskap handler i bunn og grunn om familie og omsorg. Alternative måter å få barn på skal ikke forringe familiens verdi, eller barnets verdi.