BergeGenetics

Adopsjon i Norge

 

Mange nordmenn er adopterte, og mange av disse vet lite om biologisk opphav. Det gjelder:

  • hemmelig adopsjon fra norske foreldre
  • utenlandsadopsjon

For disse kan DNA-testing for slekt og opphav gi mulighet til å spore opp biologiske foreldre og slekt. Metoden for å finne ukjent far kan også brukes for å finne biologiske foreldre for adopterte.

Kronologi og noen tall

I årene fra andre verdenskrig til midt på 60-tallet var antall adopsjoner innen Norge rekordhøy, og mer enn 30 000 barn ble adoptert bort. I mange av tilfellene var adopsjonene hemmelige, eller lokalt arkivmateriale er tapt, slik at det ikke fins dokumentasjon på adopsjonen og hvem som er biologiske foreldre.

«I tiden fra 1945 til rundt 1965 ble det adoptert bort 3 til 4 ganger så mange norske barn som før krigen. Dette skjedde til tross for at det i store deler av perioden ble født færre barn utenfor ekteskap enn i 1930-årene.» (Forsking.no)

 

Antall barn adoptert i/til Norge:
30 000 norske barn mellom 1918 og 1979.
20 000 barn mellom 1970-2016 har blitt adoptert fra utlandet til Norge.
I 2016 ble 349 adopsjoner av alle typer gjennomført. Det er det minste registrerte adopsjonstallet siden man først begynte å føre adopsjonsstatistikk i 1960-årene. Antall fosterbarnsadopsjoner har derimot økt kraftig de siste årene, fra 0 i 2005, 23 i 2008 til 61 i 2016.
Samlet har litt flere gutter enn jenter blitt adoptert fra utlandet siden 2009. Tallet på utenlandsadopsjoner totalt har falt kraftig, fra 258 jenter og 180 gutter i 2006, til 44 jenter og 91 gutter i 2016.  (fra Sykepleien)

 

Utenlandsadopsjon

«Adopsjon av barn fra andre land i verden startet på 70-tallet. Allerede halvveis i dette tiåret var det ­flere utenlandsadopsjoner enn nasjonale, sett bort fra stebarnsadopsjoner. 1998 var toppåret med 798 gjennomførte adopsjoner. Fra 2005 synker tallet jevnt og i 2016 var det kun 126 barn som ble adoptert fra utlandet.» (Sykepleien)

 

Adopsjonslovene

Adopsjonsloven har endret seg gjennom tidene.

Lov om Adopsjon i dag (Lovdata)

1917: Den første adopsjonsloven. Svak adopsjon: barnet visste hvem som var biologisk familie, og det beholdt arverett til denne. Biologiske foreldre kunne også arve barnet, og barnet hadde underholdingsplikt overfor dem.

1935: Sterk adopsjon kommer som tillegg. Det vil si at alle juridiske bånd til biologisk familie brytes, og adoptivbarn ble arverettslig likestilt med biologiske barn, med unntak for odels- og åsetesrett. Nå ble det også mulig å gjøre adopsjonen anonym, og adoptivforeldre fikk rett til å hemmeligholde for barnet at det var adoptert.

1948: Adoptivforeldre får fem års angrefrist hvis det viser seg at barnet er fysisk eller psykisk sykt, eller lever et «lastefullt eller forbrytersk liv».

1956: Angrefristen styrkes, sterk adopsjon blir den eneste tillatte formen og adoptivforeldre har rett til å nekte adoptivbarnet kunnskap om sine biologiske foreldre, selv når de er myndige.

1986: Adoptivbarn sidestilles med biologiske barn på alle områder, inkludert odels- og åsetesrett. Angrefristen oppheves og barna får ubetinget rett til opplysninger om sine biologiske foreldre. Barnets gagn skal være det eneste hensynet som tillegges vekt ved en adopsjon. Adoptivsøkeres ønske om eller behov for barn skal ikke tas med i vurderingen, utover at foreldres motivasjon er bra for barnet.

Fra Forskning.no

 

Les flere artikler under lenker fra media