Kategori: <span>DNA-testing</span>
Featured

Endelig rett far

Endelig visshet om rett far

Kjell Torstein Hagen er kjent for mange etter å ha stått frem med sin historie i media. Etter mange års leting har han endelig fått bekreftet hvem som er rett far. Han vil gjerne dele sin historie med andre:

Bakgrunn

Kjell Torstein hadde en vanskelig oppvekst med turbulente familieforhold. Fra konfirmasjonsalder og i flere år var han rusavhengig og levde på gata i Oslo. Viljesterk som han er kom han seg av egen hjelp ut av rusproblemene, og har flyttet tilbake til hjembygda der han er i full jobb og aktiv i politikk og samfunnsliv. Han var i 2016 også intervjuet som gjest i God Morgen Norge på TV2 der han fortalte om sin bakgrunn.

I alle år gjennom oppveksten følte Kjell Torstein at noe ikke stemte helt. Etter en krangel innrømte moren at faren han hadde vokst opp med ikke var biologisk far, og bare far til de yngre søstrene. Farskapstest ble tatt, også av en annen navngitt mann som kunne vært far, men ingen av testene viste at noen av disse kunne være Kjell Torsteins biologiske far.

Etter dette bestilte Kjell Torstein i stedet DNA-tester for slektsgranskere, som analyserer en mye større del av DNAet, og hvor man blir sammenlignet med alle andre som har testet i samme database. En farskapstest sammenligner bare de to personene som testes i saken, og ikke noen andre, så den hjelper ikke i letingen. Hvordan skal man finne ukjent far?

Det ble tatt FamilyFinder og Y-DNA-test hos FTDNA, og test hos MyHeritage. Det ble også tatt tester hos MyHeritage av Kjell Torsteins mor, hans ene søster, og ene datter, for sammenligninger.

I juni 2018 sto han fram i bloggen til MyHeritage og fortalte sin historie.

I september 2019 begynte jeg bistå Kjell i å se på treff og forsøke komme videre i jakten på biologisk far.

Treff, tolkning og leting

Trefflisten til Kjell Torstein på MyHeritage viste over 12 000 treff. Mor og datter var de som kom fram øverst på listen, som de nærmeste:

Mor og datter vises i trefflisten

Hvordan skal man lese trefflisten?

Det viktigste å se på er delt cM. cM står for centiMorgan og er en enhet for å vise grad av slektskap for to testede personer. I figurene har jeg markert disse med en blå ring rundt.

Erfarne slektsforskere som har holdt på med genetisk genealogi i mange år, har satt sammen en nyttig tabell som viser variasjonen i cM for forskjellige slektskap. Den er det viktigste redskapet for å finne ut hvor treffpersonene passer inn i slektstreet. Tallene viser gjennomsnittlig/vanlig delt cM, og spennet, variasjonen, i cM for ethvert slektskap. Tabellen kan også brukes som online kalkulator, les mer i artikkelen «Systematisk arbeid med treff«.

DNA Painter – Shared cM Project

Vi ser i trefflisten til Kjell Torstein, over, at mor og datter har cM på omkring 3500, som stemmer for foreldre-barn-relasjon – «Parent» og «Child» i tabellen.

Testen til søsteren har derimot bare 1755,2 cM i delt DNA, og dette bekreftet at hun måtte være halvsøster i stedet for helsøster: Tabellen til DNA Painter viser «Sibling 2209-3394 cM», altså at et helsøsken vil ha minst 2209 cM felles. Halvsøsken, «Half Sibling» ar derimot mellom 1317 og 2312 cM felles, gjennomsnittlig 1783 cM, og det stemmer veldig godt med treffet for søster. Halvsøster hadde også fullt treff med deres felles mor, så testen viser dermed at de to har forskjellig biologisk far.

Halvsøster i trefflisten

MyHeritage viser også felles treff, når man bruker funksjonen «Undersøk DNA-treff». Den viser at halvsøster og Kjell Torstein har samme grad av slektskap til mor, og altså har samme mor.

Klikk på «Undersøk DNA-treff» viser hvem man har som felles treff

Det som er ekstra viktig å se på her er at det laboratoriene oppgir som «estimert slektskap» er mindre nøyaktig enn DNA Painter-tabellen. Bruk bare cM og DNA Painter tabellen/kalkulatoren når du leter etter slektskapsgrad, og se bort fra det som er oppgitt som «estimert» i listen. Estimatet kan nemlig også finne på ta hensyn til hva som er lagt inn i slektstreet, og det trenger jo ikke stemme. cM er derimot eksakt og pålitelig.

 

Søken etter far

Torstein er født i 1971, hans mor i 1947, og vi antok at far måtte være født en gang mellom 1943 og 1951. For å finne far måtte vi da se på Kjell Torsteins treff som ikke var i slekt med hans mor. Det er alltid en stor hjelp når man leter etter ukjent far, om man har test fra mor også, til å skille vekk slektninger på morsiden. Dersom mor ikke er tilgjengelig for test, så vil halvsøsken med samme mor være et alternativ.

Da var det bare å begynne se på treff som ikke var i slekt med mor. I listen da fant vi et treff på 199,1 cM, med en amerikansk kvinne.

Vi plottet inn 199,1 cM i DNA Painter-kalkulatoren. Da blir bare de mulige slektskapsforhold uthevet, så man lettere kan se mulighetene.

Mulige slektskap med amerikansk kvinne

Kvinnens alder kom frem i opplysningene, og hun er født i 1954. Dermed kunne jeg krysse vekk noen av slektsrelasjonene som ville gitt umulige aldersforskjeller. Den aller mest sannsynlige grad av slektskap var ut fra cM at kvinnen var tre- eller firemenning med Kjell Torstein eller hans far, men andre tilsvarende grader av slekt var også mulig. En tremenning er en person man deler oldeforeldre med, firmenninger deler man tippoldeforeldre med.

Dette var det beste treffet, og vi hadde en god del flaks. Testen til kvinnen var tilknyttet en slektning av henne på morsiden, og treet som var lastet opp der viste at det ikke fantes noe skandinavisk. Treet viste bare navn på kvinnens avdøde far, men ikke mer bakover på hennes farsside. Man kan sende meldinger direkte til treffpersoner inne på MyHeritage, men ofte leser ikke folks disse.

I stedet fant vi fram til damen på Facebook, og Kjell Torstein sendte henne en melding der, og spurte om eventuelt norsk opphav. Hun svarte og kunne bekrefte at hun hadde norsk bestemor – altså farmor – men at hun ikke kjente til pikenavnet hennes ennå. Ingenting i opplysningene vi hadde, eller DNA-analysen og treffene, tilsa at Kjell Torsteins far ikke skulle være skandinavisk, så dermed ble det viktig å finne ut av farmoren til den amerikanske kvinnen. Med bare én nordisk besteforelder, og antagelsen om at forbindelsen fantes der, så var bare en fjerdedel av anetreet hennes relevant for jakten vår.

Siden den amerikanske kvinnen selv hadde lite informasjon, så måtte jeg bruke tradisjonelle slektsforskermetoder og vanlig research for å klare spore opp mer om den norske farmoren.

Det er mange som legger ut det meste av sin slekt åpent på nettet, og via slektssteder som MyHeritage, Ancestry, Geni og FamilySearch kan man søke i avdøde personer i folks slektstrær. I tillegg har disse nettstedene lenker til en del kildemateriale som er svært nyttig og nødvendig når man skal lete utenfor Norge. Med navn på faren og gift navn på farmoren fant jeg ut at farmor var født i Halden i 1892, av svenske foreldre, og opprinnelig het Karlsen. Farmoren hadde tre søsken, der en eldre søster også emigrerte, en yngre bror hadde vært krigsseiler og døde ung uten etterkommere. En eldre bror kalt Kolbjørn født 1890 og død 1963 var gift og bosatt i Halden, og kunne derimot være aktuell forbindelse videre.

Kunne Kolbjørn ha mannlig etterkommer innen alderspennet til å være Kjell Torsteins biologiske far? Han hadde to døtre, der den eldste ble gift i Drammen og hadde en sønn født i 1949, og den andre gift og etter hvert flyttet til Trondheim, og med to sønner født henholdsvis 1950 og 1955. Den yngste av disse ville vært bare 14 år da Kjell Torstein ble til, og vi anså at han var for ung til å være aktuell.

Vi hadde altså ganske raskt kommet fram til en familie med to mulige fettere som farskandidater for Kjell. Den ene av disse fetterne fikk vi etter hvert vite at hadde flyttet utenlands for mange år siden, Den andre av disse fant vi dødsannonse på, han døde i en ulykke i 2008. Mest mulig av slektstrærne til begge fetterne ble kartlagt så langt det gikk. Trefflisten til Kjell Torstein inneholdt også et litt svakere treff på 83,4 cM, firemenningnivå, med en tenåring, som kun var i slekt med den ene av farskandidatene. Dette kunne tyde på at vi hadde en svært god kandidat.

For begge fetterne fant vi mulige slektninger som hadde profil på Facebook, og etter litt forsiktig kontakt med søsteren til den avdøde kandidaten, så sa hun seg villig til å ta en DNA-test hos MyHeritage, som kunne vise oss hvem av disse to som var mest sannsynlig, og bekrefte eller avkrefte. DNA-sett ble oversendt henne, og i november 2019 kom resultatet.

De to deler 1784,1 cM. DNA Painter-kalkulatoren ga da disse mulige slektskapforhold (se figur), og de som var umulige ut fra alder (hun er født 1960) ble krysset vekk. Et av de sannsynlige slektskap viste at Kjell Torstein og kandidatens søster kunne være tante-nevø. Det stemte perfekt med at kandidaten var far. Den andre kandidaten ble da også uaktuell ut fra hvor nært denne damen er i slekt med Kjell Torstein.

Mulige slektskap med kandidatens søster

Da hadde vi fått bekreftet at den avdøde mannen faktisk måtte være rett far, både gjennom å kartlegge mulighetene, utelukke en annen kandidat, selve DNA-treffet med søsteren, Kjells tante, og også at vi fikk bekreftet informasjon om at farskandidaten hadde jobbet i området der Kjells mor befant seg på den tiden. Den amerikanske damen er altså tremenning med Kjell Torsteins far og nyfunnet tante.

slektskap cM med Kjell Torstein
mor 3541,9
datter 3535,1
halvsøster 1755,2
amerikansk dame (fars tremenning) 199,1
tante 1784,1
tenåring (firmenning) 83,4

I juni 2020 fikk Kjell Torstein dom på at biologisk far også nå er registrert som juridisk far, etter rettsmedisinsk test av mor, fars søster og han selv, som da viser korrekt far.

MyHeritage-bloggen omtaler saken her.

Saken er løst, og Kjell Torstein har endelig fått svar på hvem som er rett far.

Featured

DNA-detektiver

DNA-detektiver kan mer enn å finne familie!

Vi som har jobbet med saker for å finne ukjente foreldre vet hvilket sterkt verktøy DNA-testing for slektsforskning er. Vi er DNA-detektiver, og synes det er både spennende og givende å hjelpe andre med å finne ukjente foreldre og familie. DNA-detektiver kan også løse mer dramatiske saker, og det siste året har hatt flere slike nevnt i presse og media. Metodene vi bruker kan også anvendes til å identifisere ukjente ofre og spore opp forbrytere – basert på DNA fra mistenkte lastet opp i databaser for sammenligning. «Systematisk arbeid med treff» der man sammenligner treff og slektstrær for å finne sammenhenger og ukjente personer kan altså anvendes på mange måter.

 

Kriminalsaker løst av DNA-detektiver

Den aller mest kjente saken er seriedrapsmannen og voldtektsforbrytene kjent under tilnavnet The Golden State Killer. True Crime-serien I’ll Be Gone in the Dark på HBO forteller den fryktelige historien. Etter å ha terrorisert flere nabolag i California periodevis gjennom tiår fra 1973 til 1986 ble han til slutt identifisert av DNA-detektiv Barbara Rae-Venter. Politiet hadde mye DNA fra gjerningsmannen fra flere åsted, og dette ble lastet opp til tredjepartsdatabasen GEDmatch, der de som tar DNA-tester for slekt frivillig kan laste opp rådata fra DNA-testene de har tatt. Drapsmannen ble tiltalt i 2018, og i 2020 dømt til livstid.

 

TV-serie

Slektsforskeren CeCe Moore er The Genetic Detective med egen TV-serie! Hun jobber innen DNA-firmaet Parabon og har vært involvert i mange saker der gamle forbrytelser er oppklart gjennom ny DNA-testing og sammenligning i den frivillige slektsdatabasen GEDmatch. Gjennom TV-serien i seks episoder får vi følge hvordan hun løser seks saker. Fem av dem er typiske «Cold Case» mens den sjette er en pågående sak. The Genetic Detective vises på kanalene ABC, Hulu og Investigate Discovery Channel.

 

Svensk drapssak

Peter Sjölund i Sverige har også hjulpet svensk politi med å finne forbryter i en sektsen år gammel sak, Dubbelmordet i Linköping fra 2004. Til Aftonbladet sier han: «Jag ringde polisen och frågade om de ville ha hjälp«.

 

Her i Norge har politiet foreløpig ikke anvendt slike metoder for å spore forbrytere eller ofre i gamle kriminalsaker. Metode og ekspertise fins, så de trenger bare kontakte oss som driver med dette …

Har du selv DNA-test for slekt, og lurer på om dine opplysninger kan brukes til slikt politiarbeid? Bare om du selv har godkjent dette – det er «opt-in»-funksjoner. GEDmatch er også en frivillig tredjepartstjeneste som ikke alle bruker.

By Kadumago – Own work, CC BY 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=87888168