Kategori: <span>donorbarn</span>
Featured

TV-dokumentarer om ukjent opphav

Dokumentarer å lære av

DNA-slektsforskning er ikke alltid lett å forstå. Det er heller ikke alltid lett å sette seg inn i situasjonen til mennesker som har ukjent opphav, og det sterke behovet man har for å kjenne sin biologiske bakgrunn.

Svensk og dansk TV har i år laget flere dokumentarer som belyser problemstillingene, og viser oss hva DNA-tester for slekt kan hjelpe oss med. De gir innsyn i hvordan jakten oppleves for de som leter, og hvor viktig det er å få vite sannheten. Programmene demonstrerer også metodene vi DNA-detektiver anvender for å spore opp de ukjente biologiske fedre og donorer.

Genjägarna (SVT)

Genjägarna løser saker med ukjent opphavSvensk TV har laget en TV-serie i fire deler der DNA-slektsforskere hjelper til med å lete opp ukjente fedre.

Genjägarna i fire episoder går gjennom fire saker. Vi følger Delise, Björn, Anna og Syrené, som alle får hjelp til å spore opp sitt biologiske opphav. Delise og Anna har alltid hatt «fader okänd», og DNA-detektivene sporer opp hvem deres biologiske far er. Anna er donorbarn, og siden hun er født etter 1985 har hun etter svensk lov rett til å få vite navn på sin donor. Det viser seg at det ikke er så lett likevel, og DNA-detektivene hjelper henne. Syrené fikk som tiåring vite at pappaen hun hadde vokst opp med ikke var hennes biologiske far, og at denne faren var drept! DNA-detektivene løser saken for henne.

Lær deg mer

Det er også laget fire ekstraepisoder:

«Genjägarna: Lär dig mer» forklarer mer i detalj om metodene som anvendes. Disse episodene er på ca 15 minutter, og Peter Sjölund går gjennom forskjellige problemstillinger. Hver episode har et case som gjennomgås, og Peter viser hvordan ukjent opphav løses.

Alle episodene er tilgjengelige for seere også utenfor Sverige, og anbefales sterkt for dem som selv leter eller har kommet bort i slike saker – her er det mye å lære.

Sveket mot donatorbarnen (SVT)

dokumentar om donorbarn med ukjent opphav Uppdrag Gransking har laget en dokumentar der Anna fra episode 3 i Genjägarna også er med. De ser på sviket overfor donorunnfangede barn.

Barnets rett til å kjenne sitt biologiske opphav står sterkt i Sverige, og donorbarn unnfanget etter 1985 har rett til å få navn og informasjon om sin donor når de selv blir gamle nok. Likevel oppdages dessverre at informasjon mangler. Det verste de finner er at det også har foregått direkte svindel: Menn som har vært inne på fertilitetsklinikkene for hjelp med å få barn med sin kone, har helt uten viten fått sin spermaprøve misbrukt og anvendt til inseminasjon av andre barnløse.

DNA-testene for slekt avslører slike tilfeller, og sporer opp korrekt donor, biologisk far.

Oppdatert 11. mars 2023:

Uppdrag Gransking SVT har laget enda en episode der de graver i donator-juks.

Min hemmelige familie (DR)

Danskene har også laget TV-serie om donorbarn. Danmarks Radio DR, har produsert en dokumentarserie i fire deler, der de tar for seg livene til noen av de mange donorunnfangede via danske klinikker. Danske fertilitetsklinikker har i mange tiår tilbudt behandling med sæd fra anonym donor, til kvinner over hele verden.

Serien følger flere donorunnfangede og deres reise gjennom DNA-testing og oppdagelse av mange halvsøsken rundt omkring i verden.

Bare den første episoden fins tilgjengelig på nett utenfor Danmark. Den ligger ute til 16. juni 2024.

Alle disse TV-dokumentarene tar opp viktigheten av DNA-testene for slektsforskning, som i de fleste av sakene er det eneste som kan gi svar på det biologiske opphav til personen som leter og vil ha sannheten.

Featured

Aldri anonym

Anonym donor finnes ikke!

Myten om at en donor kan være anonym står fremdeles sterkt.

Med DNA-teknologi og de mange kommersielle DNA-tester for slekt som finnes på markedet, er anonymitet i praksis umulig.

Helt uavhengig av politiske vedtak og hva fertilitetssentre påstår, så vil DNA alltid kunne spore og avsløre biologisk opphav og ukjente foreldre.

Ifølge FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å vite om sitt biologiske opphav.

I land som Danmark, der fertilitetsklinikker årlig inseminerer over 1000 norske kvinner med såkalt anonym donorsæd så kan en mann donere sæd «anonymt». Det betyr at han avleverer sæd på klinikken, og bare klinikkens systemer vet hvem som har avgitt sæden som befrukter hvert egg og blir biofar til barna. I slike tilfeller har barnet – og moren – ingen rettigheter til å få vite hvem donorfaren er.

Donor kan alltid spores gjennom DNA

Dagens praksis ser helt bort fra at man i dag har utbredte kommersielle DNA-tester for å finne slekt og opphav. Tusenvis av nordmenn og andre skandinaver tester seg, og bruker testsvarene sammen med slektstrærne sine for å forstå hvor de kommer fra, og å finne slektninger.

Finn ukjent far med DNA-testing

I Norge fins nå en organisasjon for donorbarn: Foreningen Donorbarn Norge. Flere donorbarn har gjennom DNA-testing funnet halvsøsken, som da har samme donorfar.

Eggdonasjon og ukjent biomor

Eggdonasjon er ikke like vanlig som sæddonasjon, og i Norge er eggdonasjon bare nylig blitt tillatt (2010). I mange andre land har det lenge vært fullt mulig å bruke donerte egg slik at kvinner som er født uten livmor eller har hormonsykdom også kan få barn.

DNA-testing kan anvendes på omtrent samme måter i tilfeller med eggdonasjon og ukjent biomor.

Eggdonasjon har to faktorer, og det er i dag mulig å dele disse opp uavhengig:

Eggets kjerne-DNA er kromosomene til biomor. Selve egget inneholder mitokondrier, mtDNA.

Det er mulig å få egg fra en eggdonor, og så anvende kjerne-DNA fra en annen kvinne, og befrukte egget med sæd. Det er da tre mennesker som har avgitt DNA til det kommende barnet. Disse tre kan alle spores via DNA, selv om det å finne noen via mtDNA alene ikke alltid er så lett i praksis.

Viktig å huske:

DNA helixDonorbarn er like verdifulle barn som alle andre barn

Donorbarnets foreldre og familie er de som står i fødselsattest og eventuelle adopsjonspapirer. En donorfar er hverken «familie» eller far, men donor.

En donor har ingen juridiske forpliktelser overfor barnet.

Til tross for at anonym donor i praksis ikke er mulig, vil vi antagelig se mange flere barn i fremtiden som blir til via donor.

Artikkelen Fremtidens barn tar for seg begreper og definisjoner