BergeGenetics

Den siste fasen

Den siste fasen kan være vanskelig

Etter å ha testet i alle databaser, kartlagt tusener av aner og forbindelser for de man har treff med, så har man kanskje peilet inn en familie der biologisk far må finnes et sted. Men i den siste fasen av jakten: hvordan finner man den rette farskandidaten av de aktuelle?

Etter slektsforskningen

I den siste fasen, etter at slektsforskningen har sirklet inn hvor biologisk far må befinne seg, trengs den siste bekreftelsen via DNA. Dersom man har landet på én sikker kandidat er det enklere, men det kan være flere mulige kandidater, og man er avhengig av å få kontakt med og få testet flere i den aktuelle familien. Etter å ha fått hjelp av en slektsforsker til å spore de mulige kandidatene gjennom DNA-treffene, så må man vanligvis ta disse siste stegene selv. Jeg anbefaler alltid personlig kontakt – ikke å gå via mellommenn.

 

Mange aktuelle kandidater krever flere tester

Slektsforskningen på alle treff har funnet fram til en liste med mulige kandidater. Ofte viser det seg at man da har flere som DNA-testene ennå ikke kan skille mellom.

En brødreflokk

Det er ikke uvanlig at treffene peker på en søskenflokk med flere brødre som er kandidater til å være biologisk far. Den eneste måten å skille mellom brødre på er en DNA-test: Test fra en eller flere av brødrene vil vise om den testede er onkel eller far. Er de aktuelle brødrene avdøde, så vil test av deres barn vise om de er halvsøsken eller søskenbarn. Om de aktuelle brødrene er avdøde og ikke har barn som kan testes, så er det vanskelig finne bevis. Da må man bruke tradisjonell etterforskning for å finne ut hvem som i tid, sted og anledning kan ha møtt biologisk mor i det aktuelle tidsrom.

Flere fettere

Man kan også ha en famlie med flere fettere som kan være far, og der det viser seg vanskelig finne treff som skiller disse fra hverandre.

Søskenbarn skal ha bare ett besteforeldrepar felles, så det bør være mulig finne treff som bekrefter slektskap til «barnet» ut fra den andre siden de ikke har felles – men det er ikke alltid man finner slike som sikrer hvilken linje det gjelder. Dette gjelder spesielt når den andre siden for fetterne er fra samme sted og i slekt med hverandre, og i områder med høy grad av inngifte.

Flere grener i slekt med inngifte

Man kan ha en familie der det på grunn av inngifte og søsken som har giftet seg med andre søsken (dobbelt slektskap) er vanskelig vite hvilken av grenene som er rett, fordi det er flere forskjellige som dermed får lik grad av treff. Da må man rett og slett få testet flere i de aktuelle familier for å sirkle nærmere inn eksakt hvor slektskapet er.

Biofar har selv ukjent far

I noen saker så kan den biologiske far selv ha ukjent far og ukjent opphav. Slektskartleggingen finner det som må være farfarsfamilie, men klarer ikke finne en konkret sønn som kan passe som far i saken man prøver løse. I slike tilfeller er man vanligvis avhengig av at man får treff gjennom farmorfamilie som peker på rett mann. Om også farmor er ukjent pga hemmelig adopsjon, så er eneste mulighet at biologisk far selv, eller andre av hans barn/etterkommere, selv DNA-tester og dukker opp i trefflistene.

 

Ha testsett tilgjengelig

Et generelt tips er å kjøpe testsett når det er salg, slik at man har liggende i den siste fasen når kandidater i familien dukker opp, og er villige til å hjelpe gjennom å teste. FTDNA/FamilyFinder (førstevalg, alternativt MyHeritage, se oversikt over tester med info om overføring på tvers) har salg flere ganger i året. Om man ender opp med ubrukte testsett så kan disse selges videre i slektsgrupper, og av og til kan man tilsvarende få kjøpt ubrukte tester av norske slektsforskere som har liggende – så sparer man tid på postgang.

 

Å ta kontakt

Når DNA-slektsforskningen har sirklet inn aktuell familie til biologisk far eller farskandidat så er det naturlige å ta kontakt.

Dessverre hender det at de som oppsøkes med spørsmål om et ukjent barn i slekten synes dette er ubehagelig, og det er vesentlig ikke skremme folk vekk. Det hender at nær slekt man finner i databasene får panikk og får sine testresultater slettet, for å unngå å bli sporet. (Ta alltid screenshots før du tar kontakt.)

Vær varsom!

  • Ikke buse ut med at noen er far, men snakk dere inn i saken, etabler kontakt først
  • Vær høflig og vennlig, og lyttende – og alltid ærlig!
  • Spør om situasjon, sted, om kjennskap til biologisk mor
  • Aldri anklage eller beskylde!
  • Fortelle at du har ukjent opphav/ukjent far, og at dette har vært noe som gnager, at du først og fremst ønsker visshet
  • Er potensiell biofar avdød, så er det en fordel å opplyse om at det ikke er arverett ti år etter – økonomiske spørsmål kan være svært ømfindtlige

 

Å spørre om DNA-test

Når man kommer dit at man vil spørre om potensiell far, halvsøsken eller annen nær familie vil ta en slekts-DNA-test for å bekrefte, avkrefte eller bare sirkle inn, så er det viktig understreke at dette er noe som har enorm betydning for deg, og at det å få svar vil være en stor gave for deg. Fortell at du selvfølgelig betaler. I tillegg bør man formidle at det utover å vise slektskapet er ufarlig:

  • Det er ingen medisinsk test og forteller ikke noe om sykdom og helse
  • DNA-testen deles ikke med tredjepart, og man kan være anonym – se «Norgesprosjektet DNA etiske retningslinjer«
  • Er det snakk om å teste potensielle søskenbarn eller halvsøsken for å peile inn der det er uklart hvem som er kandidat (se over) så fortell at en test vil hjelpe deg til å peile inn hvor du hører hjemme – og at det ikke innebærer noen risiko for vedkommende selv
  • Slekts-testen (FTDNA, MH) er ikke juridisk gyldig – om man vil bekrefte et farskap juridisk gjelder andre regler

Å få avslag, bli avvist, etter å ha tatt kontakt, kan være veldig vanskelig.

Vær forberedt på at biofar og hans familie kan ha vanskelig for å godta det som er skjedd, at det fins et familiemedlem man ikke visste om. Spesielt den eldre generasjon kan være vare på utenomekteskapelige relasjoner.

Vit også at tiden kan være til god hjelp, familien kan behøve tid på å fordøye det som var et sjokk.

Aller siste utvei

Det hender man har en farskandidat, men det stopper helt opp fordi:

  • det er umulig få kontakt med ham eller familien
  • farskandidat eller gjenlevende halvsøsken nekter kontakt eller å dele informasjon
  • farskandidat eller gjenlevende halvsøsken nekter testing

I slike tilfeller så er siste utvei å gå til Tingretten og opprette farskapssak. Prosedyre fins i artikkelen Juridisk farskap. Dette er drastisk og vil ofte ødelegge for videre god kontakt og kommunikasjon med biofar og hans familie. Forsøk først tålmodighet og å gi biofarsfamilien tid til å fordøye nyheten om at de har et familiemedlem de ikke visste om.

 

Å velge la være ta kontakt

I noen tilfeller sporer man opp biologisk far gjennom DNA-testene og slektsforskningen, uten å ønske å gå videre med kontakt og DNA-bekreftelse. Av og til er ikke kontakt ønskelig og det kan finnes situasjoner der man ikke ønsker gi seg til kjenne i det hele tatt. For noen er vissheten om biologisk opphav målet, ikke å opprette bånd til biologisk familie. Det må være opp til hver enkelt. For en del adoptivbarn som har hatt trygg og god familie og oppvekst, så kan ønsket være visshetheten alene.

Det er barnet, avkommet, som har rett til å kjenne sitt biologiske opphav, mens biologiske foreldre ikke har rett til å vite om avkom, slik loven er i dag.

 

Se også det som tidligere er skrevet om etiske problemstillinger

Vær varsom, mer jo nærmere du kommer. Iblant ligger det vonde opplevelser i historien til dine biologiske foreldre, som gjør at de ikke ønsker kontakten. Det kan være mye skam forbundet med alt som skjedde, og antagelig trenger de lang tid på å fordøye informasjonen om familiemedlemmet de ikke visste om, eller ikke visste mer om etter bortadopsjon.

Senk forventningene. Vær forberedt på emosjonelle berg-og-dal-baner. Ha noen nære du kan snakke med og betro deg til som støtte gjennom jakten. Vær oppmerksom på at om du finner biologisk slekt er det ikke sikkert de ønsker kontakt med deg.