BergeGenetics

Finne ukjent far

Hvordan finner man ukjent far ved hjelp av DNA-slektsforskning?

Flere barn enn tidligere fødes i dag med ukjent biologisk far. Årlig er det omtrent 2500 i Norge som fødes med ukjent far. Det er også blitt vanlig å bruke sæddonor om man ikke kan få barn på naturlig måte, eventuelt om man ønsker barn uten at det er en mann inne i bildet, single kvinner eller lesbiske par. Flertallet av disse drar til Danmark der menn kan donere sæd anonymt* og over 1000 norske barn unnfanges slik hvert år.  Svært mange av disse barna ønsker senere å finne ukjent far!

Ifølge FNs barnekonvensjon artikkel 7 har barn rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Den norske barneloven støtter delvis dette.

Tradisjonelt har man lenge kunnet teste potensielle farskandidater gjennom genetiske farskapstester gjennom rettsvesenet. Det krever at man har en kandidat til å være biologisk far, og vedkommende testes og sammenlignes med barnet det er snakk om. Men hva gjør man når man ikke aner hvem som kan være far?

Mange er ikke klar over at hobbytestene som brukes av slektsforskere favner mye bredere, i tillegg til å ha mye lavere kostnader. Slik testing kan peile deg inn på slekter og områder der far kan være fra, og finne mulige kandidater.

Siden 2000 har slektsforskere anvendt DNA som metode, og fra 2010 kom autosomaltestene, som sporer slekt og finner matcher fra alle slektslinjer, innen 4-5 generasjoner, og er helt ideell til å finne ukjent familie.

Slike tester gir treff med alle andre i databasen som er testet, og gjennom å sortere i nærmere og fjernere treff kan man peile seg inn på den ukjente far gjennom slektninger og slektstrærne de har. Disse databasene rommer fra 2 til over 10 millioner testede som man blir sammenlignet med. Er man heldig fins nære slektninger av biologisk far allerede testet i databasen og man får gode spor å jobbe etter.

Om DNA-testing, hvor og hvordan

De fleste tilfeller av ukjente foreldre gjelder å finne ukjent far. Noen ganger er det også ukjent mor, gjennom en adopsjon der biologiske foreldre skjulte sin identitet, og ikke fins i kildemateriale man som adoptert har krav om å få innsyn i. Mange av de samme metodene kan anvendes i disse tilfellene.

 

Oppskriften for testing er:

1. Kjøp en FamilyFinder-test (FF) hos FamilyTreeDNA (normalpris 79 USD + porto, ofte på salg til 59)

2. Overfør rådataene fra FF til MyHeritage (MH) som opplasting (gratis).

3. Dersom biologisk far mistenkes ikke være skandinavisk, kjøp også test hos amerikanske Ancestry.com (99 EUR) og 23andMe (99 USD). Der finner man også mange norskamerikanere testet. Om budsjettet tillater så er det bra å være i alle fire databaser.

4. Hvis du er mann og leter etter far, kjøp også en Y-DNA test som tillegg på FTDNA-testen (samme prøve, samme konto). Minimum er Y37, gjerne Y67.

5. Dersom det er mulig, få biologisk mor til å teste med FF, overfør til MH. Treff som ikke er felles med mor vil vise til den ukjente far.

6. Få eventuelle halvsøsken til å teste med FF, overfør til MH. Treff som ikke er felles med halvsøsken som deler mor, vil peke på den ukjente farsiden.

7. Dersom biologisk mor er ukjent, kjøp også til en mtDNA Full som tillegg til FTDNA-testen (samme prøve, samme konto)

Det er mulig å kjøpe først hos MH, og så overføre til FTDNA, men det gir noe høyere kostnader totalt. Det kompliserer også utvidelse med Y-DNA og mtDNA, som kun utføres hos FTDNA. Det må da sendes inn ny prøve direkte dit.

Det er også mulig å laste opp sine rådata til tredjeparts nettsteder som samler og sammenligner DNA fra folk som er testet hos forskjellige firma, bl a GEDmatch. Det er likevel FTDNA, MH og tildels 23andMe som vil favne de fleste testede nordmenn og andre skandinaver.

Prinsippet er at det gjelder å fiske i alle dammene, for å få flest mulige pekepinn.

Se også generell informasjon om DNA-testing

 

Hvordan gå fram?

Når man har fått testresultatene så er det mye jobb som gjenstår for å finne ukjent far, spesielt om man ikke får noen nære treff med en gang. I tillegg til DNA-testingen kreves vanligvis en god porsjon research. Erfaring med tradisjonell slektsgranskning er en fordel.

1. Kartlegg så godt det går alt som tilhører morsiden, og dermed hvilke treff som må tilhøre farssiden. Skaff deg et godt slektsprogram og jobb på PC/mac, for å få god oversikt. Legacy for PC og Reunion for mac er blant de bedre.

2. Lag «skyggetrær», slektstrær som viser aner og slekt for dine beste treff på farsiden, og hvordan de må være i slekt med hverandre. Husk å legge inn flest mulig av sidegrener for bred oversikt. Tilsammen kan disse skyggetrærne etter hvert inneholde kandidater som kan være far.

3. Ta kontakt med dine treff og spør og grav etter informasjon. Jo nærere treff, desto mer varsom må man gå fram; du vil ikke skremme din fars familie til ikke å vite av deg.

4. Dersom din mor er kjent og bare biofar ukjent, så kartlegg i detalj din mors liv på den tiden du ble unnfanget. Snakk med andre som kjente henne på den tiden, søk i kilder og finn ut mest mulig.

5. Grad av treff bør sjekkes nøye:

Shared cM Project-kalkulatoren

DNA Painter – Shared cM Project

Oversikten til DNA Detectives:

DNA Detectives har oversikt til hjelp for å finne ukjent far og grad av slekskap med treffene

Begge disse er mer detaljerte og mye mer nøyaktige enn estimatene oppgitt fra testselskapene. Fokuser på treff i kategoriene A til F om du har noen, for treff i kategori G og H vil antall mulige slektninger være enormt og svært arbeidskrevende å kartlegge.

6. Noter, noter, noter! Oppbevar alt av notater og slektsopplysninger i trygg skylagring til den dagen hardisken ryker (det gjør de jo). Lag oversikter i tabell eller excel-filer der du noterer delt cM, lengste block, prosenter, og så alt det går an finne ut om geografisk og familiær tilknytning for de du har match med.

7. Vær tålmodig, trå varsomt, og ikke gi opp! Å finne ukjent far kan ta år, men det er ikke umulig.

Det fins profesjonelle slektsforskere med erfaring i å lete i slike saker, om man selv står fast og synes det er uoverkommelig mye informasjon.

Les mer om systematisk arbeid med treff

 

Om du finner far – eller god kandidat

Les egen artikkel om Den siste fasen

Man vil jo gjerne ha bekreftelse. Noen ganger er farskandidaten i live og villig til selv å sende inn test. I andre tilfeller lever han ikke lenger, eller er svært unnvikende i saken. Man kan likevel bruke slektstestene til å få bekreftet farskapet via slektningene.

Dersom du har fått testet mange andre i samme familie vil grad av match på halvsøsken, onkler, tanter og andre nære slektninger bekrefte grad av match, slik at du kan bli sikrere i saken. Jo flere som er testet, desto sikrere svar.

Dersom man ønsker ha juridisk bekreftelse, så kreves testing gjennom rettsvesenet. Det er en såkalt farskapstest, en kontrolltest for å bekrefte relasjonen mellom far og barn. En sannsynlig farskandidat kan stevnes for retten og kreves avgitt DNA-prøve. En slik handling er neppe til gode for relasjonen mellom dere, så vurder andre muligheter først. Igjen: Vær tålmodig!

 

Etiske problemstillinger

Vær varsom, mer jo nærmere du kommer. Iblant ligger det vonde opplevelser i historien til dine biologiske foreldre, som gjør at de ikke ønsker kontakten. Det kan være mye skam forbundet med alt som skjedde, og antagelig trenger de lang tid på å fordøye informasjonen om familiemedlemmet de ikke visste om, eller ikke visste mer om etter bortadopsjon.

Senk forventningene. Vær forberedt på emosjonelle berg-og-dal-baner. Ha noen nære du kan snakke med og betro deg til som støtte gjennom jakten. Vær oppmerksom på at om du finner biologisk slekt er det ikke sikkert de ønsker kontakt med deg.

Det er mange årsaker til at far eller mor kan være ukjent. Les om fremtidens barn og alternative måter å få barn på.

* DNA er aldri anonymt. Det vil alltid kunne analyseres, og en såkalt anonym sæddonor spores opp, sammen med aktuelle halvsøsken.