BergeGenetics

Juridisk farskap?

Rett juridisk farskap på papiret?

Når man har sporet opp en ukjent far kommer spørsmålet: Er det tilstrekkelig at du vet hvem biologisk far er, eller det viktig for deg å få farskapet bekreftet juridisk? Dette gjelder i saker der man har hatt ukjent eller feil oppført far. For adopterte gjelder adopsjonen.

Det er mange faktorer man må ta i betraktning:

  • Er far nålevende? Hvordan reagerer familien?
  • Er far forlengst avdød? Kan farskapet bevises juridisk gjennom test av nålevende?

Tingretten

Endring eller opphevelse av farskap skjer som hovedregel i Tingretten. Mor, barn, far eller en annen mann som mener han må være far til barnet, kan reise en farskapssak. Sak kan reises uavhengig av barnets alder (i denne sammenheng er man definert som barn hele livet), tidsfrister eller andre vilkår.

  • Skjema for Stevning i sak om farskap (domstolene, dokument til nedlasting)
  • Det koster ingenting å ta opp en sak gjennom Tingretten, du trenger ikke advokat og du samtykker til forenklet behandling.
  • Du fyller ut skjema, og legger ved dokumentasjon som vedlegg. Dette kan være slektstre, kopi av DNA-tester tatt hos private aktører m m. Her må du sannsynliggjøre grunnlaget for å reise sak.
  • Retten kan beslutte med hjemmel i lov av 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre § 24, at det skal tas DNA prøver. Om antatt far er død: «I medhold av barneloven § 17 annet ledd skal dødsboet eller arvingene til en mann som er død som kan være far til barnet, gjøres til part i saken».
  • Sendes til Tingretten der «barnet» bor.
  • Du vil få en dom som fastsetter eller avkrefter farskap.

Informasjon fra Nav om biologisk far (Nav)

NAV har også veiledningsplikt i disse sakene.

Er biologisk far nålevende og enig i farskapet? Da kan dere bestille tester selv, og få disse tatt hos fastlegen, etter beskrivelsen her.

Tidligere dom i farskapssak

Dersom det foreligger en tidligere dom om farskap i saken, kan hver av partene kreve saken gjenopptatt. Skjema for Søknad om partsinnsyn i farskapssaker (Arkivverket) – for å undersøke om det foreligger tidligere dom. Det stilles ingen særskilte vilkår for dette. Saken skal reises ved den rettsinstans som behandlet farskapsspørsmålet første gang. Retten skal i et slikt tilfelle gi partene pålegg om å avgi prøver til DNA-analyse. Tidligere kunne en rettslig avgjørelse kun gjenopptas dersom det fremkom nye kjensgjerninger eller bevis som åpenbart måtte ha medført et annet utfall av saken.

Arv og arverett

Dersom den oppsporede biologiske faren er nålevende eller avdød for mindre enn ti år siden kan man ha arverett, såsant farskapet er bekreftet juridisk.

Problemer angående arv og arverett. Vær varsom når det gjelder arvespørsmål. Ofte leder det til konflikter innen familier, og med hittil ukjente barn kan konfliktene bli store.

Retten til å kreve arv faller bort når arvingen ikke har gjort den gjeldende innen 10 år etter at arvelateren døde.

DNA-analyser og forskjeller

Juridisk farskapstest med DNA er noe annet enn slektstestene vi bruker for å spore opp biologisk opphav (FTDNA, MH osv). Slektstestene er ikke juridisk gyldige (selv om de er mer omfattende analyser), og retten krever DNA-test utført av lege med identitet bekreftet. Slike tester analyseres hos Rettsgenetikk (OUS), og kan bekrefte eller avkrefte slektskapet. Se også nederst på siden.

Slektstestene vi tar består av analyse av ca 700 000 SNPs i DNAet vårt. Resultatene legges i selskapenes databaser, og sammenlignes med alle andre som er testet i databasene, og viser grad av slektskap, med en viss feilmargin som øker med avstand i generasjoner.

Det humane genom består  totalt av rundt 2,9 milliarder basepar (SNP). Omtrent 3 % av dette er såkalte STR, repetisjoner, mikrosatelitt.

Analysene som brukes i rettsvesenet undersøker i stedet 24 STR-verdier («markører»). STR endres (muterer) raskere enn SNPs, og med analyse av 24 STR kan man med god sikkerhet bekrefte eller avkrefte at de to personer som sammenlignes er i slekt eller ikke.

SNP vs STR:

Deler av informasjonen på siden her er hentet direkte fra Institutt for Rettsgenetikk, OUS (Oslo Universitetssykehus).

Også en stor takk til god venninne for hjelp med denne siden.