BergeGenetics

Juridisk farskap?

Rett juridisk farskap på papiret?

Når man har sporet opp en ukjent far kommer spørsmålet: Er det tilstrekkelig at du vet hvem biologisk far er, eller det viktig for deg å få farskapet bekreftet juridisk? Dette gjelder i saker der man har hatt ukjent eller feil oppført far. For adopterte gjelder adopsjonen.

Hva er en juridisk far?

Barn født av gifte foreldre får alltid mors ektemann som juridisk far, enten det er biologisk korrekt eller ikke – pater est.

Adopterte får alltid adoptivforeldrene som juridiske foreldre, og alle juridiske bånd til biologisk familie brytes.

Donorunnfangede får ingen juridiske bånd til donor. Det er biologisk mor og eventuell mors ektemann eller partner/medmor, som undertegner erklæring om farskap/foreldreskap. NB det kan være unntak dersom man har ordnet med donor helt privat.

Barn der farskap ikke er oppgitt (ukjent far) og mor ikke er gift kan stå uten juridisk far. Sjekk i Folkeregisteret for å se hva som er ført på deg.

Når kan juridisk far endres eller registeres?

  1. Juridisk far kan nyregistreres i saker med ukjent far, der det ikke er registrert noe farskap fra før.
  2. Juridisk far kan endres der det er ført feil far, og det ikke er snakk om adopsjon eller donor. Det må da åpnes farskapssak.
  3. Ved adopsjon eller donor kan ikke biologisk far registreres som juridisk far.

Det er mange faktorer man må ta i betraktning om man bestemmer seg for å få registrert juridisk farskap:

  • Er far nålevende? Hvordan reagerer familien?
  • Er far forlengst avdød? Kan farskapet bevises juridisk gjennom test av nålevende?
  • Vil det være snakk om arverett?

Endre farskap via Tingretten

Endring eller opphevelse av farskap skjer som hovedregel i Tingretten. Mor, barn, far eller en annen mann som mener han må være far til barnet, kan reise en farskapssak. Sak kan reises uavhengig av barnets alder (i denne sammenheng er man definert som barn hele livet), tidsfrister eller andre vilkår.

  • Skjema for Stevning i sak om farskap (domstolene, dokument til nedlasting)
  • Det koster ingenting å ta opp en sak gjennom Tingretten, du trenger ikke advokat og du samtykker til forenklet behandling.
  • Du fyller ut skjema, og legger ved dokumentasjon som vedlegg. Dette kan være slektstre, kopi av DNA-tester tatt hos private aktører m m. Her må du sannsynliggjøre grunnlaget for å reise sak.
  • Retten kan beslutte med hjemmel i lov av 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre § 24, at det skal tas DNA prøver. Om antatt far er død: «I medhold av barneloven § 17 annet ledd skal dødsboet eller arvingene til en mann som er død som kan være far til barnet, gjøres til part i saken».
  • Sendes til Tingretten der «barnet» bor.
  • Du vil få en dom som fastsetter eller avkrefter farskap.

Tidligere dom i farskapssak

Dersom det foreligger en tidligere dom om farskap i saken, kan hver av partene kreve saken gjenopptatt. Skjema for Søknad om partsinnsyn i farskapssaker (Arkivverket) – for å undersøke om det foreligger tidligere dom. Det stilles ingen særskilte vilkår for dette. Saken skal reises ved den rettsinstans som behandlet farskapsspørsmålet første gang. Retten skal i et slikt tilfelle gi partene pålegg om å avgi prøver til DNA-analyse. Tidligere kunne en rettslig avgjørelse kun gjenopptas dersom det fremkom nye kjensgjerninger eller bevis som åpenbart måtte ha medført et annet utfall av saken.

Informasjon fra Nav om biologisk far (Nav)

NAV har også veiledningsplikt i disse sakene. Barnelovens rundskriv 2013 tar for seg regler for fastsettelse av farskap.

Enighet om testing?

Er biologisk far nålevende og enig i farskapet? Da kan dere bestille tester selv ved Oslo Universitetssykehus, Seksjon for Rettsgenetikk RGI, og få disse tatt hos fastlegen, etter beskrivelsen her. Om lenken ikke virker, søk på DNA-test hos Oslo Universitetssykehus.

Erklære farskap frivillig

Hvis det ikke er ført noen juridisk far fra før, så kan dere selv få registrert far som juridisk far. DNA-testen dere begge har sendt inn frivillig til RGI, med prøvetaking hos fastlegen som verifiserer ID, kan deretter brukes til frivillig endring av farskap. Skjema Nav 55.00-10 «Erklæring av farskap» kan anvendes også uten formell DNA-prøve. Vanligvis må både mor og far signere, mens far alene kan signere med en NAV-ansatt som vitne, ved et lokalt Nav-kontor. Undertegnet skjema skal sendes så i original og kopi til Skatteetaten/Folkeregisteret. Nav sentralt skal ha en kopi.

Arv og arverett

Dersom den oppsporede biologiske faren er nålevende eller avdød for mindre enn ti år siden kan man ha arverett, så sant farskapet er bekreftet juridisk.

«Retten til å kreve arv faller bort når arvingen ikke har gjort den gjeldende innen 10 år etter at arvelateren døde.»  (Arveloven)

Adopterte har arverett etter adoptivfamilien, ikke biologisk familie.

Vær varsom når det gjelder arvespørsmål. Ofte leder det til konflikter innen familier, og med hittil ukjente barn kan konfliktene bli store. OUS/RGI har også noen råd, søk på «farskap» på nettsiden deres (lenker dit virker som oftest ikke). De nevner blant annet: «Dersom man er juridisk arving og man frivillig går med på en DNA-test, bør man vurdere nøye hvilke konsekvenser dette kan få for blant annet arvespørsmålet. En skriftlig avtale mellom partene der man på forhånd definerer hvilke praktiske konsekvenser DNA-analysen skal få uansett utfall, er tilrådelig.»

Dersom farskap endres juridisk og far er nålevende, avdød for mindre enn ti år siden, eller hans ektefelle sitter i uskiftet bo, så skal man i prinsipp ha arverett. I så fall mister man arverett etter den pappa man er vokst opp med og som man tidligere har hatt arverett fra. Man kan også fraskrive seg arverett frivillig, dersom man mener det vil skape problemer. Etisk kan det iblant være mer riktig ikke å arve fra en far/familie man ikke har hatt noen tilknytning til.

DNA-analyser kommesielle tester og Rettsgenetikk RGI

Juridisk farskapstest med DNA er noe annet enn slektstestene vi bruker for å spore opp biologisk opphav (FTDNA, MH osv). Slektstestene er ikke juridisk gyldige (selv om de er mer omfattende analyser), og retten krever DNA-test utført av lege med identitet bekreftet. Slike tester analyseres hos Rettsgenetikk (OUS), og kan bekrefte eller avkrefte slektskapet. Se også nederst på siden.

Slektstestene vi tar består av analyse av ca 700 000 SNPs i DNAet vårt. Resultatene legges i selskapenes databaser, og sammenlignes med alle andre som er testet i databasene, og viser grad av slektskap, med en viss feilmargin som øker med avstand i generasjoner.

Det humane genom består  totalt av rundt 3 milliarder basepar (SNP). Omtrent 3 % av dette er såkalte STR, repetisjoner, mikrosatelitt.

Analysene som brukes i rettsvesenet undersøker i stedet 24 STR-verdier («markører»). STR endres (muterer) raskere enn SNPs, og med analyse av 24 STR kan man med god sikkerhet bekrefte eller avkrefte at de to personer som sammenlignes er i slekt eller ikke.