Stikkord: <span>Y-DNA</span>
Featured

DNA-bevis i retten

DNA-bevis i retten er ofte fremstilt som uforståelig og uklart, og som at det er åpent for å bli tolket alle veier.

I siste års justismordskandaler, Tengs- og Baneheia-sakene, så er det i begge DNA-bevis som kan ha avgjørende betydning for det endelige utfallet. La oss se nærmere på noe av det som diskuteres:

Hva skal til for at DNA kan være bevis?

1. Den biologiske prøven, «sporprøven», må kunne knyttes direkte til den kriminelle handlingen.

2. Den biologiske prøven må kunne analyseres slik at man får hentet ut nok DNA til en god analyse med mange nok markører.

3. DNA-resultatet må kunne identifisere personen, og sannsynliggjøre at det ikke kan være fra en annen person. Det brukes statistikk og databaser for å vise hva som er vanlig.

Sporprøve: Celler fra blod, sæd, spytt, hud eller annet vev der man kan hente ut DNA fra kromosomene i cellekjernen, eller mitokondrielt DNA, mtDNA. Hårstrå uten rot inneholder bare mtDNA.

DNA – genom – SNP/STR

DNA er vårt arvemateriale. Våre 23 kromosompar fins i cellekjernen i nesten alle celler i kroppen vår. I tillegg inneholder cellene mtDNA. Alt DNA vi har kalles genomet.

DNAet er bygd opp av parvise proteinbaser, 4 forskjellige slags «byggestener». Tilsammen har vi over 3 milliarder slike i vårt genom! Analyse av alt sammen kalles fullgenomsekvensering, og er først blitt mulig de siste ti år. Vi kaller ofte disse baseparene for SNPs, single nucleotide polymorphism. Noen av disse lager en type repetisjoner kalt STR, short tandem repeats. STR muterer (forandrer seg fra en generasjon til neste) mer hyppig, og kan derfor oftere knyttes til et individ.

Menneskets genom består altså av over 3 milliarder SNPs, hvorav ca 3 % er STR. I en rettsgenetisk analyse henter man ut bare en bitteliten brøkdel av dette, i et standard testpanel. For 20 år siden analyserte man seg til et testpanel på 11-13 STR-markører fra et utvalg av alle kromosomene. Testen ble utviklet av FBI og kalles ofte «CODIS»:

Senere ble standardtesten utvidet til 17 STR fra forskjellige kromosomer, og i dag anvender RGI ca 26 STR valgt ut på alle kromosomene i sin standardanalyse.

Hva er en «fullstendig profil»?

I rettsaker snakker ofte aktørene om DNA-bevis er «fullstendig profil» eller ikke. Det er et fryktelig misvisende begrep som burde ut av jussen, for det kommer bare an på hva man har brukt som «standard» i testpanelet. I år 2000 ville en standard-test f eks være CODIS på 13 STR-markører. Om man i en sporprøve fikk fram alle 13, kunne man kalle det «fullstendig profil». I dag ser man etter 24 STR-markører fordelt på kromosomene, og om samme sporprøve ble analysert på nytt etter ny standard, og fikk fram 15 av de 24, så ville man bare hatt en «delvis profil», selv om resultatene var mer omfattende enn den gamle. Man må altså vite hva man måler, for å si noe om hva man har funnet!

Kan man ikke bare hente ut komplett genom for alle, da?

Det kreves en større mengde biologisk materiale, komplekst utstyr og høy kompetanse for å fullgenomsekvensere. Det er forbundet med kostnader. Hovedsaklig er det mengde spormateriale og muligens kostnader som begrenser, og i tillegg mener man rettsgenetisk at et bra antall STR, fordelt på kromosomene, er sikkert nok til å identifisere et individ. I bittesmå sporprøver eller eldre materiale vil det være vanskelig få ut et stort antall markører. Som DNA-bevis trengs ikke det komplette genom.

Y-DNA – Y-kromosomet

Y-DNA nedarves i praksis uforandret fra far til sønn, siden bare menn har dette. Det fører til at menn i samme direkte mannslinje har likt Y-DNA, altså folk i farfars farfars linje, og disse mennenes sønner og sønnesønner. Det skjer små endringer gjennom mutasjoner, som oppstår med ujevne mellomrom. Da man begynte med analyse av Y-DNA, menns Y-kromosom, var det et testpanel på 10 og 12 STR-markører som ble brukt.Testen var i hovedsak benyttet av slektsforskere for å spore agnatiske linjer (mannslinjer) bakover i hundrer av år, siden Y-kromosomet arves uforandret. Slektsforskere anvender i dag «BigY» som er en ca komplett analyse av Y-kromosomets omtrent 10 millioner basepar. Man regner med at menn som har samme stamfar 5-10 generasjoner bak, deler de fleste markører i en Y37-test (37 STR-markører).

I rettsgenetisk sammenheng varierer det hva man tester, men standardene fra ca 2001 har vært 17 STR fra Y-kromosomet. Det er egentlig et utall muligheter, men ingen prøver få ut et komplett genom.

Mutasjonsrate og DNA-bevis
De forskjellige STR-markørene som analyseres vil ha forskjellig mutasjonsrate, altså hvor hyppig de forventes mutere. Markører som muterer hyppig vil bedre kunne skille mellom individer. Det fins en oversikt for de vanligste Y-STR på Wikipedia.

I eksempeloversikten (se figur) sees også verdi på DYS391, der de aller fleste menn i Norge har enten 10 eller 11 repetisjoner, noen 12 eller flere, og noen 9 eller færre. I det såkalte «DNA-bevis» som skulle vise at Viggo var gjerningsmann i Baneheia, så ble et «funn» på denne markøren alene brukt mot han. Den andre siktede, nå dømte i saken, JHA, var knyttet til DNA fra et kjønnshår funnet på stedet, der flere STR-markører stemte med hans. JHA har verdien 11 på DYS391. I tillegg mente de det også var funnet markør med DYS391 verdi 10 i prøvene, noe som skulle stemme med Viggo, som har den verdien – i likhet med omtrent halvparten av alle norske menn.

Å ha treff med én STR-markør forteller omtrent ingenting, og i hvert fall ikke når den er felles for omtrent halvparten av alle menn.

Det har vist seg i ettertid at det aldri var et reellt funn, men enten kontaminasjon (forurensning) eller artefakt (støy) pga fremstillingsmetode med altfor mange PCR-kjøringer for å få fram DNAet.

Tengs-saken

Det nye DNA-sporet som er kommet fram etter at Cold Case-gruppa i Kripos anbefalte gjenopptakelse, er nå hovedbevis i straffesaken mot den tiltalte. Det er funnet Y-DNA i en blodflekk på Birgittes strømpebukse, og laboratoriet har fått fram 29 STR-markører i prøven som samsvarer mot den tiltalte. I teorien vil alle mannlige slektninger i samme direkte farslinje ha identisk Y-DNA, så det kunne vært vanskelig sannsynliggjøre at DNAet stammet fra tiltalte, og ikke en av hans mange slektninger i samme linje. Det er foretatt omfattende slektsforskning i linja, og 40 menn som i teorien kan ha samme Y-linje er kontrolltestet av politiet.

Foto: Politiet

Det analysen da viser er at funnet fra Birgittes strømpebukse og den tiltaltes DNA har en spesiell mutasjon som hverken er funnet hos tiltaltes far eller brødre, eller noen av de andre i slektslinjen. Aktoratet kunne i rettens første dag fortelle at de vil legge fram bevis på at det statistisk er svært usannsynlig at helt andre menn skal ha samme 29 markører, denne mutasjonen inkludert. 29 av 29 mulige STR-markører er et sterkt bevis, og vil utelukke alle andre mulige menn med høy sannsynlighet. Forsvarerne sier likevel at dette ikke er en «fullstendig profil», noe som her er svært misvisende. En Y-DNA-profil på 29 markører har målt noe helt annet enn RGIs 24-markørs analyse på tvers av alle kromosomer. Y-testen med en spesiell mutasjon ser allikevel ut til å være nok til å identifisere DNAet som tilhørende den siktede.

Jeg er spent på hvordan rettsaken går og hvordan DNA-beviset presenteres og forstås. Sporprøven må også knyttes til forbrytelsen, dvs at det må sannsynliggjøres at den ble avsatt da, og at DNAet ikke har havnet der på noen annen måte.

Se også Ordforklaringer